Altfor mange saker havner unødvendig i domstolen

Hvorfor satser ikke Staten og advokatbransjen mer på unngå unødvendige, kostbare og tidkrevende rettssaker?

Et stort antall konfliktsaker skulle aldri ha havnet i domstolen. Staten, privatpersoner og bedrifter kan hvert år spare beløp i 100-millionersklassen dersom det blir tilrettelagt bedre for konfliktløsning gjennom utenrettslig mekling. Det offentlige og advokatfirmaet mangler tilstrekkelig fokus på dette.

Domstolenes kostnader fortsetter å øke. Bare til tingretten kom det inn rundt 13000 saker i fjor, og selv en svært liten prosentvis reduksjon i antall rettssaker, vil kunne spare det offentlige for betydelig kostnader. I tillegg kommer alt som privatpersoner og bedrifter kan spare i saksomkostninger, tid og frustrasjoner.

Hovedårsaken til denne situasjonen er at det offentlige Norge har satset altfor lite på utenrettslig mekling som verktøy for konfliktløsning. Riktignok er antall rettsmeklingsmøter og forlik økt de siste fem årene, men i forhold til for eksempel Danmark er Norge en sinke på dette området. Det ligger i dag et betydelig uutnyttet potensiale i det å forsøke å løse konflikten på laveste nivå gjennom mekling utenfor domstolen.

Det som i dag tilbys av det offentlige, er å løse konflikten ved bruk av domstolen gjennom lover og regler som er blitt til gjennom vanlige demokratiske prosesser. Partene gir altså bort konflikten sin domstolen, i den tro at de skal finne den riktige løsningen. Som Nils Christie så fint sa det, så er konfliktene tatt fra folket og rettsliggjort.  

Heller ikke advokatfirmaene er særlig proaktive til å tilby kundene sine å løse konflikter ved mekling, og ikke alle er like flinke til å fortelle kundene om prosessrisikoen som er ved rettssaker. I stedet er advokatene i utgangspunktet tjent med at flest mulig saker havner i domstolen. Dét er de alene om å tjene på. Taperne er Staten, privatpersoner og bedrifter.

Alle saker – bortsett fra straffesaker – kan i utgangspunktet løses utenfor domstolene gjennom mekling.  Regjeringen skriver i Hurdals-plattformen at bruken av mekling skal økes. Dét er positivt. Imidlertid blir det spennende å se hvordan den vil tilrettelegge for dette i praksis – både i forbindelse med dens endrede forslag til Statsbudsjett 2022, samt i videre konkret handling.